Hvorfor feirer vi bursdag?

Bursdag betyr at vi feirer dagen en person ble født. Ordet kommer fra tysk, der det heter geburtstag. Men hvorfor feirer vi? Og hvordan ble det en så stor greie i Norge?

Gamle skikker

Et av de eldste skriftlige eksemplene på bursdagsfeiring finnes i Det gamle testamentet. Der holdt farao Amenemhat 3. gjestebud på bursdagen sin. Ifølge den greske historikeren Herodot fikk grekerne skikken fra egypterne. Grekerne feiret først gudenes bursdager, og senere også viktige personer som konger. Romerne feiret private bursdager mer enn grekerne.

Fra overklassen til alle

I Norge visste folk flest ikke nøyaktig når de var født helt til et stykke ut på 1800-tallet. Kirkebøkene førte bare dåpsdagen. Bursdagsfeiring ble vanlig mot slutten av 1800-tallet, først blant overklassen, og spredte seg gjennom 1900-tallet. I begynnelsen feiret man mest runde år. I dag ser de fleste på bursdagen som en viktig dag hvert år.

Kake, gaver og sang

Vanlige deler av en bursdag er selskap, gaver, kort, kake og bursdagssang. Sangen Hurra for deg som fyller ditt år ble utgitt i 1911 og er den mest brukte bursdagssangen i Norge. 23. april er den vanligste bursdagen i Norge, og 26. desember er den minst vanlige.

Hvorfor feirer vi egentlig?

Forskere peker på flere grunner til at bursdagsfeiring ble så vanlig: høyere levestandard, inntrykk fra bøker og medier, og at vi har fått mer fokus på enkeltmennesket. Etter reformasjonen ble bursdagen også et alternativ til den katolske navnedagsfeiringen i protestantiske land. For barna handler det om å bli sett og feiret. Derfor blir en bursdag best når barnet får være midtpunktet, med lek, kake og noe å glede seg til.

Skal du holde barnebursdag? Hoppeslott, sukkerspinn og popcorn gjør dagen litt ekstra. Se utstyret vårt på siden for barnefest, eller ta kontakt så hjelper vi deg med å velge. Vi leverer i Oslo og Akershus.

Kilde: Store norske leksikon, Bursdag (snl.no/bursdag).