Hvorfor feirer vi 17. mai? Historie og fakta

17. mai er Norges nasjonaldag, også kalt grunnlovsdagen. Vi feirer at Norge fikk sin egen grunnlov 17. mai 1814, etter møtet i Riksforsamlingen på Eidsvoll.

De første markeringene: Grunnlovsdagen ble markert første gang i 1815, i Trondheim. I 1824, ti år etter grunnloven, ble dagen feiret i Christiania (Oslo). I 1833 feiret Stortinget dagen offisielt for første gang, og Henrik Wergeland holdt tale ved avdukingen av Krogh-støtten.

Barnetoget: Skolebestyrer Peter Qvam arrangerte et barnetog med elever fra sin skole i 1869. I 1870 tok Bjørnstjerne Bjørnson initiativ til barnetoget i Christiania, med rundt 1200 gutter som gikk fra Akershus festning til Slottet. Bergen fikk barnetog i 1877 og Trondheim i 1884. Jentene fikk være med første gang i 1889.

Flagget og fridagen: Det norske flagget ble vedtatt av Stortinget i 1821, og flagg ble en sentral del av feiringen. Etter loven om 1. og 17. mai, som trådte i kraft i 1947, er 17. mai en høytidsdag som likestilles med søndag. De som må jobbe, har krav på tillegg.

I dag samles skoler, FAU, korps og idrettslag til tog, leker og kiosk over hele landet. Skal dere ha kiosk, hoppeslott, telt eller bord og benker til feiringen, leverer vi utstyret noen dager før og henter det etterpå. Ring +47 458 50 934 eller send forespørsel på siden vår for 17. mai.

Kilder: Store norske leksikon, «Barnetog» (snl.no/barnetog) og «Lov om 1. og 17. mai» (snl.no/lov_om_1_og_17_mai). Stortinget, «Flagget og nasjonaldagen» (stortinget.no).